Mandag gikk 25.000 ansatte i LO og YS ut i streik, og på fredag kan ytterlige 17.000 bli tatt ut.

Hvor mye vil de som streiker tjene på en høyere lønnsøkning, sammenlignet med det de taper på å streike?

Nettavisens utregning, med utgangspunkt i fem lønnstrinn, viser at selv om tilbudet til NHO økes til 5,5 prosent, vil mange av de streikende tape penger på streiken de første årene, selv om de får et godt lønnsoppgjør.

Så mye taper de her og nå

Mens streiken pågår, får de streikende kompensasjon for tapt lønn.

De store LO-forbundene Fellesforbundet og Handel og Kontor gir de streikende et bidrag på rett over 800 kroner per arbeidsdag - 4000 kroner i uka - i streikebidrag. Dette er ikke skattepliktig.

YS, som ikke er en del av LO, gir det samme. Industri Energi, som blant annet organiserer oljearbeiderne, gir det dobbelte: 200 kroner timen, som blir 8000 kroner i uka.

Tar man utgangspunkt i 4000 kroner per uke, vil du tape netto 2604 kroner på å streike i én uke, dersom du har en bruttolønn på 450.000 kroner. Tjener du 600.000 kroner, taper du 4508 kroner i uka.

Men hvor mye får man igjen hvis man lykkes med å øke lønnsoppgjøret?

Den totale rammen på tilbudet fra NHO lå på 5,2 prosent. Deler av dette skal tas ut i de lokale oppgjørene, og LO mener flere av deres medlemmer ikke vil kunne oppnå dette hos sin arbeidsgiver.

NHO mener de fleste vil oppnå 5,2 prosent med deres tilbud, som dermed vil gi dem en lønnsvekst høyere enn den anslåtte prisveksten på 4,9 prosent.

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets, sier til E24 at lønnsveksten neppe blir lavere enn 5,2 prosent, og at en lønnsvekst på 5,5 prosent ikke er urimelig. DNB Markets har spådd en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,5 prosent.

Svidd av på én uke i streik

En lønnsvekst er som kjent med deg resten av arbeidsforholdet ditt. Og godt er det, for skulle streiken bli langvarig, må flere av de streikende jobbe en stund for å ta igjen det de taper på å stå i streiken.

La oss si at LO oppnår et sentralt tillegg på hele 5,5 prosent. Da vil hver enkelt få fra 900 til 1200 kroner mer utbetalt i årslønn enn hvis oppgjøret var på 5,2 prosent, alt etter hvilken lønn man har fra før av.

Dette er et tankeeksperiment, men sier noe om hvilke summer det er snakk om. Det endelige oppgjøret vil variere fra person til person, men en del prosentsatser vil gå igjen.

Se tallene fordelt på ulike lønnstrinn i tabeller i bunnen av saken.

Kan ta flere år

Hvor lenge det å streike er et tapsprosjekt, varierer etter hvilken lønn du har. Her er så lang tid tar det å tjene opp det du taper på å streike, med forutsetningene under, dersom du streiker i to uker og får 4000 kroner i streikebidrag:

• 750.000 kroner i brutto årslønn: Ti år.
• 700.000 kroner i brutto årslønn: Åtte år og sju måneder.
• 600.000 kroner i brutto årslønn: Seks år og ti måneder.
• 500.000 kroner i brutto årslønn: Fem år og sju måneder.
• 450.000 kroner i brutto årslønn: Fire år og elleve måneder.

Dette er tallene: La oss si du streiker i to uker og oppnår det enkelte økonomer mener er et realistisk lønnsoppgjør: 5,5 prosent.

Legger vi NHOs 5,2 prosent til grunn, har du økt oppgjøret ditt med 0,3 prosentpoeng. La oss si du tjener 500.000 kroner. Da har du nettolønn på 7239 kroner i uka. Får du 4000 i uka i streikebidrag, vil du tape 3239 kroner i lønn for hver uke du streiker.

5,5 prosent vil gi deg en ny årslønn på 527.500 kroner, eller 394.552 i nettolønn. Det er 990 kroner mer enn hvis du fikk et oppgjør på 5,2 prosent. Da har du tapt 6478 kroner under streiken, men vunnet tilbake 990 kroner i året. Da vil det ta deg fem år og sju måneder å tjene inn det du tapte under streiken.

Varer streiken i kun én uke, vil det kun ta to år hvis du i dag tjener 450.000 kroner og fire og et halvt år hvis du tjener 750.000 kroner i dag.

Etter disse årene vil de som streiket utelukkende tjene på lønnsøkningen. Store svingninger i lokale forhandlinger vil gjøre at den enkelte neppe får disse nøyaktige pengetapene, men det gir en pekepinn.

Kan påvirke streikeviljen

NHH-professor Jarle Møen forklarer at et mellomoppgjør som dette primært handler om penger, og mindre om strukturer og prinsipper.

– Jeg er overrasket over at det ble streik, og jeg vil være overrasket om det blir langvarig. Det har aldri vært streik i et mellomoppgjør før. Man forhandler om lønna frem til neste år. I et hovedoppgjør kan det være andre faktorer som påvirker i lang tid, utover penger.

– Hvordan påvirker det streikeviljen at man taper mer på én uke enn man får i lønnsøkning hvis man vinner frem?

– Det er vanskelig å si. Hvis man taper mer enn man kan vinne, så bør det absolutt påvirke posisjonen og hvor lenge man er villig til å streike.

Møen forklarer at forhandlingsklimaet også kan spille inn på utviklingen, for eksempel hvis det kommer medieuttalelser som øker konfliktnivået, men at aktørene bør være profesjonelle nok til å unngå det.

– Det er rasjonelle og dyktige forhandlere på begge sider, og denne type regnestykker har de nok med seg. Dette oppgjøret handler om penger. Men Nettavisens regnestykke gir trolig ikke det fulle bildet, fordi ulike grupper påvirkes ulikt av fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg. Den reelle konflikten handler om arbeidere i bedrifter med lav lønnsevne. De har dårlige utsikter i lokale forhandlinger.

Om Møen får rett i det han sier om forhandlingsklimaet, vites ikke. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er ute i E24 og beskylder NHO for å ha lekket tall til pressen.

– Meglingen er taushetsbelagt, og det er faktisk straffbart med lekkasjer.

Møen forklarer at det også er noe psykologi inne i bildet. Moderate oppgjør de siste årene og lederlønnsutviklingen kan brukes både i kampen om opinionen og til å mobilisere streikeviljen til forbundene. Selv om partene er rasjonelle må de ta hensyn til omdømmeeffekter.

– Men alle forstår at de må bli enige. Det er bare et tidsspørsmål, konkluderer professoren.

– Blir en ganske stor sum til slutt

Forskningsleder ved institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning hos forskningsstiftelsen Fafo, Åsmund Arup Seip, forklarer at det over tid er mye å tjene på noen desimaler mer i økt lønn.

– Kroner og øre må sees i en lengre tidshorisont. Er det snakk om 0,5 prosentpoeng så kan man gange det med 30 år, som blir en ganske stor sum til slutt.

Det er et sammensatt bilde og del av en prosess som går over mange år, forklarer forskeren.

– Og så er det kostbart å ta en streik, både for en organisasjon og for den enkelte, men det er et virkemiddel man bruker når det er nødvendig. En streik kan også påvirke neste års forhandlinger, på samme måte som det kan påvirke fremtidige forhandlinger hvis man aldri viser styrke, sier Seip.

Møen ved NHH peker også på viktigheten av å vise vilje til å streike, som en del av et langsiktig løp.

– LO har en lang tradisjon for å opptre ansvarlig. Det er viktig for LO at ikke motparten mistolker det som konfliktskyhet. Ved å minne NHO om at streikevåpenet er en reell trussel så styrker LO sin forhandlingsposisjon ikke bare i dette lønnsoppgjøret, men også i framtidige lønnsoppgjør, sier han og legger til:

– I år går norsk økonomi godt, arbeidsmarkedet er stramt og mange LO-medlemmer føler på tapt kjøpekraft. Når NHO ikke vil gi solide, sentrale tillegg i en slik situasjon, så har de lagt til rette for at LO kan demonstrere sin vilje til å sette makt bak kravene.

Her er hvor mye mer du får i netto årslønn av 5,5 prosent, kontra 5,2 prosent:

Så hvor mye taper man på å streike i én eller to uker, når man regner inn lønnsøkningen på ett år: